Bildeserie, Marie.

Bilde 1:

Dette bildet er tatt i stua til Marie på kveldstid. Det var helt mørkt ute, og de hadde mye lys på inne. Vi fikk en idé vi ville prøve ut. Fra den andre siden av henne plasserte vi et lys høyt oppe slik at når jeg blitzet, viste speilbildet hennes i vinduet ut mot den mørke hagen på utsiden.

Jeg har plassert ansiktet til Marie i interessepunktet. Det gjør at øynene først trekket dit, og deretter ser man ansiktet i vinduet. Marie kikker ikke inn i kameraet, men det gjør speilbildet. Det gjør at dette bildet blir svært mystisk og spennende.

Jeg har ikke redigert bildet noe særlig. Jeg har fjernet noen forstyrrende elementer, som vinduskarm og bokehr fra lyktestolper på utsiden. Lyset her fungerte svært godt, slik at det var utrolig lite som trengte redigering. Dessuten er Marie "flawless" så det trengs ingen Hollywood-treatment her, nei.

Bilde 2:

Her var idéen å redigere bildet slik at det skapes et annet uttrykk enn det foregående. Jeg har 

prøvd å forsterke den drømmende følelsen ved å gjøre bildet antikt og svekke fargene. Jeg har også justert kontrasten i hele bildet.

Jeg har lært hvor utrolig enkelt det er å redigere bilder i iPhoto, og hvor stor effekt redigeringen kan ha på et bilde, og følelsen det gir.

Bilde 3:

Etter å ha hatt det første bildet i vinduet, var det bare å fortsette å eksperimentere. Her ble Marie spurt om å smile, for å skape et annet uttrykk. Med dette bildet ser jeg for meg artikler i dameblader med overskriften "Hvordan bli fornøyd med sitt eget speilbilde". Mens det første bildet er mer drømmende og mystisk, er dette positivt og våkent.

Redigeringen er lik som på det første bildet. Jeg har tatt utgangspunkt i den svarte fargen i vinduet, og har enkelt og greit farget over forstyrrende elementer i bildet. Jeg har dessuten klippet bildet, slik at ikke hele bakhodet til Marie viser, for det syntes jeg ikke var nødvendig.

Med dette bildet lærte jeg at ved å fjerne småting, slik at det er få elementer i bildet kan skape et svært rent bilde som er behagelig å se på.

Bilde 4:

Dette bildet er tatt i Sandnes, utenfor kulturhuset. Jeg så den flotte glassbyggersteinveggen, og var bare nødt til å få tatt noen bilder med den som bakgrunn. Bildet er tatt i skumringslys og jeg har tatt det med liten blenderåpning.

Maries ansikt er plassert i interessepunktet. Hun ble bedt om å kikke til siden av kameraet. Jeg synes at komposisjonen blir svært naturlig når det blir luft der øynene ser utover, og i dette tilfellet er glassbyggersteinen et behagelig element å tilføre.

Bilde 5:

Ved dette bildet ville jeg skape et uttrykk. Ved å be Marie være alvorlig i ansiktet, skapes mystikk og ansiktet i vinduet ser nesten skremmende ut. Når jeg satt og så på dette bildet i ettertid, begynte jeg å tenke på gamle spøkelseshistorier og valgte derfor å redigere det i en antikk stil. Jeg har også svekket fargene litt. All redigeringen på dette bildet har jeg gjort i iPhoto.

Bilde 6:

Dette bildet synes jeg er skikkelig kult! Jeg kan ikke ta igjen om det var planlagt at munnen skulle være åpen, eller om Marie egentlig bare snakket eller gjespet, men uttrykket er fantastisk. Det som gir bildet en ekstra deminsjon, er den uhyggelige skapningen i speilbildet.

Jeg har ikke redigert bilde noe mer enn å fjerne noen usynlige urenheter i pannen, justert kontrasten bittelitt og klippet bort luft rundt motivet.

Med dette bildet har jeg lært at det ikke kan bli tatt nok bildet av et motiv, plutselig blir det til noe ekstra bra.

Bilde 7:

Her har jeg laget en annen versjon av bildet. Jeg har gjort bildet om til svart-hvitt, og justert kontrasten i bildet. Jeg ville at det mørke skulle bli skikkelig mørkt, og den lyse huden bryte med det mørke. Jeg liker også at skapningen i vinduet blir svakere, slik at for folk som ikke vet at den er der, tar lenger tid å oppdage.

Bilde 8:

Her har jeg gjort enda en versjon. Jeg er usikker på hva som definerer et portrett, men her er jeg hvertfall helt sikker på at det er det jeg har tatt. Jeg synes uttrykket i ansiktet er helt nydelig. Den åpne munnen, de lange øyevippene, de store pupillene og den lyse huden i kontrast til alt annet skaper en fantastisk følelse.

Bilde 9:

Her ville jeg prøve å få med mer av speilbildet enn tidligere. Jeg lot derfor linsen nærmest hvile mot vinduet når jeg tok bildene. Da kunne jeg ikke se så godt, og jeg ville ønsket at motivet var litt lenger unna, at mer av kroppen viste. Men jeg liker godt uttrykket bildet gir, og jeg liker at de to ansiktene er borti hverandre. Jeg har ikke redigert annet i bildet, enn å rette opp bildet og forsterke kontrasten i hele bildet.

Ved å ta dette bildet, lærte jeg at et godt bildet kan bli tatt selv om man knipser bilder på måfå.

Bilde 10:

Her er enda et bilde hvor jeg holder kameraet tett på ruta. Jeg har plassert Marie i interessepunktet. Jeg har også, som tidligere, fjernet forstyrrende vinduskarmer og lys fra utsiden. Jeg synes bildet blir spennende når speilbildet er så klart, selv om det kan bli like spennende når det ikke er det.

Ved å ta dette bildet, lærte jeg at det gjelder å ikke gi seg når man jakter på et godt bilde. Jeg tok sikkert 10 lignende bilder hvor lys ble fanget opp fra blitzen og skinte over hele speilbildet i små forstyrrende flekker. Men til slutt kom det gode bildet jeg jaktet på, og da er det verdt det.

Bilde 11:

Her var idéen at Marie skulle kikke ut vinduet, og at det skulle bli en illusjon av at hun ser ut på seg selv som sitter på den andre siden. I tillegg eksperimenterte vi med å bruke hendene, for speilbildet kopierer også dette, og i noen av bildene jeg tok så det ut som om hendene møttes. Det kan gi et fint og kunstnerisk uttrykk, som om Marie lengter etter seg selv.

I dette bildet fjernet jeg alt som var av forstyrrende elementer. Jeg justerte kontrasten i Photoshop Curves.
Ved å ta dette bildet, og de bildene jeg også tok som ligner på dette, lærte jeg mye om bruken av hender i bilder. Jeg har lært tidligere at det kan være vanskelig for modeller å bruke hender og armer under en photoshoot, men når de lykkes kan det gjøre mye for et bilde. Jeg og Marie vet lite om hvordan man gjør at hendene ser eksepsjonelt bra ut, men et fint element og tilføring i bildet er det så absolutt.