Takk for i år !

Dette blir det siste innlegget fra meg.

Jeg har hatt det utrolig gøy dette halvåret med foto, og jeg håper at du som leser synes det har vært underholdene, nyttig og lærerikt. For meg har dette faget hatt en kraftig læringskurve, og jeg er svært glad for den kunnskapen jeg nå har når jeg skal ta bilder fra nå av. Foto er noe du alltid vil kunne få bruk for, og slikt liker jeg!

Neste termin skal jeg ha trykk, noe jeg gleder meg vanvittig til! Men ikke glem oss, det er fortsatt en stor gjeng flotte jenter igjen som skal fortsette bloggingen, og det blir veldig spennende.

From all of us to all of you,

Me radlest!

Bildeserie, Marie.

Bilde 1:

Dette bildet er tatt i stua til Marie på kveldstid. Det var helt mørkt ute, og de hadde mye lys på inne. Vi fikk en idé vi ville prøve ut. Fra den andre siden av henne plasserte vi et lys høyt oppe slik at når jeg blitzet, viste speilbildet hennes i vinduet ut mot den mørke hagen på utsiden.

Jeg har plassert ansiktet til Marie i interessepunktet. Det gjør at øynene først trekket dit, og deretter ser man ansiktet i vinduet. Marie kikker ikke inn i kameraet, men det gjør speilbildet. Det gjør at dette bildet blir svært mystisk og spennende.

Jeg har ikke redigert bildet noe særlig. Jeg har fjernet noen forstyrrende elementer, som vinduskarm og bokehr fra lyktestolper på utsiden. Lyset her fungerte svært godt, slik at det var utrolig lite som trengte redigering. Dessuten er Marie "flawless" så det trengs ingen Hollywood-treatment her, nei.

Bilde 2:

Her var idéen å redigere bildet slik at det skapes et annet uttrykk enn det foregående. Jeg har 

prøvd å forsterke den drømmende følelsen ved å gjøre bildet antikt og svekke fargene. Jeg har også justert kontrasten i hele bildet.

Jeg har lært hvor utrolig enkelt det er å redigere bilder i iPhoto, og hvor stor effekt redigeringen kan ha på et bilde, og følelsen det gir.

Bilde 3:

Etter å ha hatt det første bildet i vinduet, var det bare å fortsette å eksperimentere. Her ble Marie spurt om å smile, for å skape et annet uttrykk. Med dette bildet ser jeg for meg artikler i dameblader med overskriften "Hvordan bli fornøyd med sitt eget speilbilde". Mens det første bildet er mer drømmende og mystisk, er dette positivt og våkent.

Redigeringen er lik som på det første bildet. Jeg har tatt utgangspunkt i den svarte fargen i vinduet, og har enkelt og greit farget over forstyrrende elementer i bildet. Jeg har dessuten klippet bildet, slik at ikke hele bakhodet til Marie viser, for det syntes jeg ikke var nødvendig.

Med dette bildet lærte jeg at ved å fjerne småting, slik at det er få elementer i bildet kan skape et svært rent bilde som er behagelig å se på.

Bilde 4:

Dette bildet er tatt i Sandnes, utenfor kulturhuset. Jeg så den flotte glassbyggersteinveggen, og var bare nødt til å få tatt noen bilder med den som bakgrunn. Bildet er tatt i skumringslys og jeg har tatt det med liten blenderåpning.

Maries ansikt er plassert i interessepunktet. Hun ble bedt om å kikke til siden av kameraet. Jeg synes at komposisjonen blir svært naturlig når det blir luft der øynene ser utover, og i dette tilfellet er glassbyggersteinen et behagelig element å tilføre.

Bilde 5:

Ved dette bildet ville jeg skape et uttrykk. Ved å be Marie være alvorlig i ansiktet, skapes mystikk og ansiktet i vinduet ser nesten skremmende ut. Når jeg satt og så på dette bildet i ettertid, begynte jeg å tenke på gamle spøkelseshistorier og valgte derfor å redigere det i en antikk stil. Jeg har også svekket fargene litt. All redigeringen på dette bildet har jeg gjort i iPhoto.

Bilde 6:

Dette bildet synes jeg er skikkelig kult! Jeg kan ikke ta igjen om det var planlagt at munnen skulle være åpen, eller om Marie egentlig bare snakket eller gjespet, men uttrykket er fantastisk. Det som gir bildet en ekstra deminsjon, er den uhyggelige skapningen i speilbildet.

Jeg har ikke redigert bilde noe mer enn å fjerne noen usynlige urenheter i pannen, justert kontrasten bittelitt og klippet bort luft rundt motivet.

Med dette bildet har jeg lært at det ikke kan bli tatt nok bildet av et motiv, plutselig blir det til noe ekstra bra.

Bilde 7:

Her har jeg laget en annen versjon av bildet. Jeg har gjort bildet om til svart-hvitt, og justert kontrasten i bildet. Jeg ville at det mørke skulle bli skikkelig mørkt, og den lyse huden bryte med det mørke. Jeg liker også at skapningen i vinduet blir svakere, slik at for folk som ikke vet at den er der, tar lenger tid å oppdage.

Bilde 8:

Her har jeg gjort enda en versjon. Jeg er usikker på hva som definerer et portrett, men her er jeg hvertfall helt sikker på at det er det jeg har tatt. Jeg synes uttrykket i ansiktet er helt nydelig. Den åpne munnen, de lange øyevippene, de store pupillene og den lyse huden i kontrast til alt annet skaper en fantastisk følelse.

Bilde 9:

Her ville jeg prøve å få med mer av speilbildet enn tidligere. Jeg lot derfor linsen nærmest hvile mot vinduet når jeg tok bildene. Da kunne jeg ikke se så godt, og jeg ville ønsket at motivet var litt lenger unna, at mer av kroppen viste. Men jeg liker godt uttrykket bildet gir, og jeg liker at de to ansiktene er borti hverandre. Jeg har ikke redigert annet i bildet, enn å rette opp bildet og forsterke kontrasten i hele bildet.

Ved å ta dette bildet, lærte jeg at et godt bildet kan bli tatt selv om man knipser bilder på måfå.

Bilde 10:

Her er enda et bilde hvor jeg holder kameraet tett på ruta. Jeg har plassert Marie i interessepunktet. Jeg har også, som tidligere, fjernet forstyrrende vinduskarmer og lys fra utsiden. Jeg synes bildet blir spennende når speilbildet er så klart, selv om det kan bli like spennende når det ikke er det.

Ved å ta dette bildet, lærte jeg at det gjelder å ikke gi seg når man jakter på et godt bilde. Jeg tok sikkert 10 lignende bilder hvor lys ble fanget opp fra blitzen og skinte over hele speilbildet i små forstyrrende flekker. Men til slutt kom det gode bildet jeg jaktet på, og da er det verdt det.

Bilde 11:

Her var idéen at Marie skulle kikke ut vinduet, og at det skulle bli en illusjon av at hun ser ut på seg selv som sitter på den andre siden. I tillegg eksperimenterte vi med å bruke hendene, for speilbildet kopierer også dette, og i noen av bildene jeg tok så det ut som om hendene møttes. Det kan gi et fint og kunstnerisk uttrykk, som om Marie lengter etter seg selv.

I dette bildet fjernet jeg alt som var av forstyrrende elementer. Jeg justerte kontrasten i Photoshop Curves.
Ved å ta dette bildet, og de bildene jeg også tok som ligner på dette, lærte jeg mye om bruken av hender i bilder. Jeg har lært tidligere at det kan være vanskelig for modeller å bruke hender og armer under en photoshoot, men når de lykkes kan det gjøre mye for et bilde. Jeg og Marie vet lite om hvordan man gjør at hendene ser eksepsjonelt bra ut, men et fint element og tilføring i bildet er det så absolutt.

Selvvalgt tema: Bildeserie, portrett

Den siste oppgaven i dette faget har vært å velge tema selv. Jeg ville ta bilder av mennesker, fordi dette er noe jeg ikke har gjort så mye, og jeg ville gjerne øve meg mer på nettopp dette. Jeg fikk med meg venninnen min Marie til denne oppgaven.

Jeg har også lenge hatt lyst til å lage en bildeserie. Jeg har lenge vært stor fan av Foto.no, hvor folk selv kan legge ut bilder. Det mange gjør her, er at de legger ut flere bilder i ett, slik at når du har trykket på et bilde du liker, kan du se flere versjoner av bildet, eller variasjoner av motiver. Hvis noen for eksempel har tatt bilde av en fugl som sitter på en stein, kan et bilde bli lagt ut 3-4 ganger med forskjellig redigering. Ofte er andre bilder av samme motiv også lagt ut. Disse bildeseriene er svært inspirerende, og kan også være lærerike dersom fotografen har skrevet faglige kommentarer om valgene han/hun har gjort i prosessen. Dette vil jeg prøve å gjenskape.

Bokeh Tutorial

Gjennom fotoblogger kan man lære utrolig mye ekstra enn det man lærer i faget foto på skolen. Når faget bare varer ett termin er det begrenset hvor mye man rekker å lære seg, men med hjelp av flinke folk over hele verden kan man ta det til et nytt nivå og fortsette læringen når faget er offisielt sett "ferdig".

Her fant jeg en kjempegod tutorial på såkalte bokeh, lyspunkter som oppstår i bakgrunnen av bilder med liten dybdeskarphet og de kan skapes av lys eller refleksjoner. Bokeh'ne er formet som linseåpningen og kan gjøre det lille ekstra for et bilde. Bildet nedenfor hadde ikke vært like fint uten bokeh'ne.

Det som gjør akkurat denne tutorialen så kjekk, er at du lærer hvordan du kan forme bokehne selv, på en utrolig enkel måte. Hjerter, juletrær, stjerner og fugler kan lett bli en del av en ellers matt bakgrunn etter å ha lest denne teksten.

GOD LÆRING!

Oppsummering høsten 2010

Da er vi over på nyåret og det er på tide å tenke litt over hvilke tanker og erfaringer vi har gjort oss i faget foto. La meg gå gjennom hoveddelene av faget - foto, blogging og arbeidsmetodene.

For å begynne med fotograferingsdelen av faget, har dette for min del vært en graf som har gått nokså rett opp. Jeg hadde lite erfaring med foto fra før, og hadde veldig liten selvsikkerhet i faget. Derfor var det herlig at alt vi har lært, har vi lært fra bunnen av, slik at vi som ikke har hørt om dybdeskarphet og Time Value skal kunne ha en sjangse også.

Jeg har lært å bruke speilrefleks og de viktigste funksjonene på kameraet. Dette er hjelpemidler inne i kameraet som hjelper til å ta gode bilder. Jeg har også lært hvordan jeg som befinner meg bak linsa skal kunne ta gode bilder. For et godt bilde blir det sjelden av å ha kameraet hengende ned på magen og trykke tilfeldig på ta-bilde-knappen. Jeg har lært om hvordan finne komposisjoner i mine omgivelser, og hvordan skape komposisjoner ved å klippe bildene i ettertid. Jeg har lært om komposisjonsprinsipper som det gyldne snitt, interessepunkter og skrålinjer som er gode medhjelpere når et bilde skal tas og det skal bli spennende å se på i ettertid.

Mitt første bilde:

Mitt siste bilde:

Bloggedelen har også vært en viktig del av dette faget. Det er gjennom klassebloggen vi har fått all skriftlig informasjon, og vi har måtte utfordre oss selv når en oppgave skal "leveres". For i dette faget er det ikke bare å skrive ei side for hånd å levere til læreren, men å skrive saklige innlegg som postes på Internett for hele verdens øyne å se. Det legger jo et "lite" ekstra press på det hele, man vil jo at folk skal synes du gjør OK oppgaver.

Jeg har gjennom hele høsten vært svært positiv til bloggingen. Jeg synes det er viktig at skolen er med på utviklingen som skjer i samfunnet, og jeg er en av dem som helt klart ser for meg en iPad i sekken til de fleste i fremtiden. Jeg har lært mye av å ha tilgang til alle elevene i klassen sine blogger, deres innlegg og fotoinnleveringer. Jeg kan la meg inspirere og tenke "jammen for en god idé - et slikt motiv hadde jeg aldri tenkt på forhånd kunne bli så spennende!", eller være kritisk og tenke hvordan jeg ville ha gjort ting annerledes for at et bilde kunne blitt enda bedre. Slik blir det god læring av!

Jeg synes også at klassebloggen, samlingspunktet, har vært utrolig kjekt. Her har det blitt lagt ut mye spennende informasjon for videre læring, og læreren har også tatt i bruk elevenes blogger for kilde til informasjon og har delt dette med resten gjennom hovedbloggen. Ukas foto har også vært et fint høydepunkt hver uke, samme om det hadde vært min klasse eller en klasseblogg med ukjente folk.

Ukas foto, uke 45

Faget foto har vært for å oppsummere et svært annerledes fag, mye pga arbeidsmetodene. Dette har vært et meget praktisk fag, og alt vi har lært har vi også fått teste ut i praksis. Vi har fått låne speilrefleks og stativer, det flotte fotorommet på skolen og boltre oss i flotte Sandnes, med spennende bygninger, sjø og båter, natur og industri, alt liggende klar, rett utenfor inngangsdøren. Vi har dratt på ekskursjoner og fått se og oppleve mer enn hva man vanligvis gjør i et fag. Derfor sitter jeg igjen med gode opplevelser etter et halvår med foto.

Fem nye kategorier - MITT FAVORITTBILDE

Dette bildet er jeg svært fornøyd med. Jeg synes de forskjellige elementene i bildet og lyset i vannet gjør bildet spesielt, annerledes og vakkert. Her var det virkelig naturen som gjorde bildet. Det var en helt spesiell dag og naturen var på sitt vakreste. Jeg er også veldig glad for at det er mulig å ta så gode og klare bilder med kompaktkamera. Nå skal det også sies at jeg har et veldig godt et !

Jeg liker også dette bildet fordi det inspirerer meg. Det gjør at jeg blir inspirert til å ta bilder, finne motiver og bruke tid på å finne komposisjoner på bildene i ettertid, justere kontraster og framheve skygger. Det gjør rett og slett at jeg får lyst til å jobbe hardt med bilder jeg skal ta fremover, og finne det vakre i det jeg tar bilde av.

Fem nye kategorier - DOKUMENTASJON

Bilde 1:

Dette er et bilde på dokumentasjon. Jeg baker nesten hver uke, og brukte dokumentasjonskategorien som god grunn til å bake denne gang også. Jeg hadde en idé om at jeg ville at muffinsene i forgrunnen skulle være skarpe og resten blurry, slik som bilde nr 2. på blenderkategorien. Det fikk jeg ikke til. Jeg hadde store problemer med speilreflekskameraet og fikk det ikke til å gjøre slik jeg ville ! Selv om lukkertiden var kort, tok den bilder svært sent for det om noen ganger for eksempel. Jeg klarte ikke å fokusere slik jeg ville heller, og bildene ble veldig mørke. Artig.

Jeg har redigert bildet ved bruk av Burn Tool for å fjerne det ekle lyset fra lysstoffrørene og blitzen, som jeg med vilje hadde på slik at bildet ikke ble så mørkt som det ble pga speilreflekskameraet. Jeg har også brukt verktøyet for å skape interessante skygger, som egentlig ikke var så mørke pga lysstoffrørene rett over.

Ved dette bildet har jeg lært at uten et godt verktøy å ta bilder med, er det ikke gøy. Originalfoto:

Fem nye kategorier - LYS

Bilde 1:

Med dette bildet var idéen å fange lyset bak hovedobjektet, og vise den flotte isen som omsvermer de fryste nypene. Jeg liker å ta bilde av nyper, for de er så dekorative og skaper spennende bilder. Dette bildet har jeg tatt med kompaktkameraet mitt, og det er veldig dårlig på macro (kanskje det er JEG som er dårlig .. ?) så det var bare flaks at nypene ble så skarpe som de ble. Jeg synes kontrasten mellom den lyse, "snille" bakgrunnen til de kalde, mørke og forfrosne nypene ble spennende, og bildet fremstiller nyper på en litt annerledes måte enn man vanligvis ser dem.

Jeg har plassert nypene i interessepunktet. Jeg ville likt at kvisten de henger på hadde skrådd seg litt mer, fordi jeg synes et bilde fort blir mer spennende å se på på den måten. Jeg har ikke redigert bildet, men har croppet det slik at komposisjonen ble bedre.

Jeg føler ikke jeg lærte noe særlig ved å ta dette bildet, hadde nok lært mer ved å bruke speilrefleks. Jeg fikk ikke helt til macroen på kompaktkameraet, og knipset derfor masse bilder for å forhåpentligvis få noen skarpe.

Bilde 2:

På dette bildet hadde jeg sola foran meg og det var så lyst ute at det gikk an å stille blenderåpningen slik at dybdeskarpheten ble svært liten. Bilder som dette er svært behagelige å se på, og de små rundingene av lys som kommer av vannet og isen er så fint ! Jeg har en gang i tiden visst hva det heter når det oppstår, men har glemt det i skrivende stund (en litt stressende stund, ettersom alt ble slettet).

Idéen med dette bildet var å gjøre det helt fremme klart og fint, og at det gradvis blir mer og mer blurry. Det synes jeg at jeg har fått til. Jeg har ikke gjort noe spesielt spennende med komposisjonen, og fant heller ingenting i bildet jeg syntes var overflødig og ville klippe bort. Jeg lot derfor bildet være slik det er, og tror det var en lur avgjørelse. Jeg har heller ikke redigert det noe.

Ved å ta dette bildet har jeg lært mer om blender, som de foregående to. Jeg har lært at en enkel komposisjon kan være svært vakkert også, og at effekten du bruker på kameraet kan lage hele bildet. Dette bildet hadde ikke vært like fint dersom dybdeskarpheten var så stor at alt ville vært klart.

Fem nye kategorier - BLENDER

Bilde 1:

Med dette bildet var idéen rett og slett å eksperimentere med blender og lære meg hvilke effekter bruken kan skape. Jeg likte den forfrosne blomsten, og synes det er flott med blender som fanger blomsten sylskarpt og legger resten i en blurry tåke. Motivet ligger i skygge, men lyset ute var fortsatt så lyst at skyggene som skapes ikke er så skarpe, men heller myke og spennende. Jeg har plassert blomsten i interessepunktet, og latt stilken danne en skrå linje som skaper spenning og dynamikk i bildet.

Jeg har redigert lite. Jeg har rotert bildet og gjort det svarte med fremtredende i curves. Originalfoto:

Bilde 2:

Dette bildet går i samme serien som det forrige. Jeg har plassert en grein i interessepunktet og brukt blender for å få liten dybdeskarphet i bildet. Greina blir skarp og detaljert, og det andre uskarp. Jeg har ikke redigert dette bildet annet enn å rotere bildet 120'.

Fem nye kategorier - VANN

Bilde 1:

Dette er mitt første dråpebilde. Jeg har tatt det med et Canon speilreflekskamera. Idéen var å ta et klassisk dråpebilde og å lære hvordan man gjør det. Man bruker nemlig en slags oppskrift. Jeg hadde to sterke arbeidslamper rettet mot objektet. Resten av rommet lå i mørke. Kameraet hadde jeg plassert på en stabel bøker, i mangel av stativ. Jeg eksperimenterte med forskjellige fargede bakgrunner og hadde en rosa samlemappe under skålen med vann. Jeg vekslet også mellom dråper fra vannflaske og dråper fra konditorfarge. Komposisjonen er ren og enkel, og alt fokuset er rettet mot dråpen i midten av bildet.

Jeg har redigert bildet kraftig. Jeg har croppet bildet for å ta med bare det som er spennende, og har fargelagt bakgrunnen gradvis svart over det tidligere grå-svarte. Den største forandringen jeg har gjort med bildet er å justere farge og kontrast i curves. Jeg drog kurven langt, slik at det skjedde mye med fargene. Dette ser du lett forskjell på når du får se originalfotoet:

Bilde 2:

Jeg elsker asfalt ! Kontrasten mellom den steinharde, svarte asfalten og den kritthvite, porøse snøen gav meg inspirasjonen til dette bildet. Motivet er bladet som ser ut som et hjerte, og det bidrar ytterlig til å skape kontrasten mellom det myke snøhjertet, og den harde asfalten. Idéen var å lage en illusjon av at bladet ser ut som et hjerte.

Jeg har latt komposisjonen være enkel, med "hjertet" plassert midt i bildet. Jeg har valgt å ta med litt av snøen som var over hjertet, for at det ikke skal gå over til å bli kjedelig. Lyset denne dagen var klart og fint, med mørke skygger. Bildet har jeg tatt med kompaktkameraet mitt, et Panasonic Lumix som tar gode bilder. Jeg har redigert bildet lite, men har tatt et utsnitt av et mye større bilde og justert svart-hvitt kontrasten litt. 

Med dette bildet lærte jeg at en god fotograf går nærmere enn folk flest, kikker i krinker og kroker og legger merke til detaljer andre bare tar for gitt.

Originalfoto:

Bilde 3:

Jeg ble så frustert da jeg tok dette bildet, som er ett av sikkert førti, da det var så vakkert der og da, men det vakre ble ikke fanget opp av kompaktkameraet.

Idéen bak bildet var å skape en illusjon av at det du ser er greiner med himmelen som bakgrunn. Deretter skal du legge merke til de isbelagte steinene som er plassert i interessepunktet, og da skjønner du at det du ser faktisk bare er en nydelig vannspeiling. Lyset denne dagen var svært lyst og klart, men med mørke skygger. Disse skyggene har jeg forsterket i Photoshop.

Dette er et utsnitt av et mye større bilde. Det store bildet er rotete og forvirrende, og øyet vet ikke helt hvor det skal feste seg. Bildet ga ikke utrykk for å være særlig vakkert. Jeg fant da ut at å finne de vakre delene ved bildet, og klippe bort resten ville vekke det vakre til live igjen, det jeg så da jeg stod ved denne elven og tok bildet. Jeg lærte derfor at få grep skal til for å gjøre et rotete bilde vakkert.

Originalfoto:

Bilde 4:

Dette bildet er tatt av noen strå i skygge med kompaktkameraet mitt. Stråene er dekket av is, og ser nesten magiske ut. Jeg ville at samlingspunktet på stråene skulle plasseres i interessepunktet, og jeg liker skrålinjene som skapes av stråene som strekker seg utover.

Ved et "uhell" trykket jeg på Auto Levels i Photoshop, og jeg likte effekten det ga ! Dette bildet var originalt svært blått, og Auto Levels fjernet denne blåheten. Jeg har også justert den svart-hvite kontrasten i bildet. Ved dette bildet fant jeg ut av Auto Levels, en effekt jeg kommer til å bruke mer framover! Originalfoto:

Arnulf Rainer.

På tirsdag (30.11.10) var fotogjengen på kunstutstilling i Stavanger kunstmuseum ved Mosvatnet. Vi skulle se på en utstilling av bilder laget av Arnulf Rainer. Disse bildene kan diskuteres, men for meg falt det ikke i smak. Etter noen få minutter i samme rom som disse bildene, følte jeg meg uvel, kvalm og svimmel.

Bilde

Bilde

Bilde

Rainer har gjort mye rart i løpet av sin karriere. Han har tatt bilde av forskjellige type mennesker og tegnet over dem med fettstifter. Han har også malt med fingrene og malt over bilder han har fått i gave av andre, og deretter signert sitt eget navn på dem.

Frem til da var utstillingen en kjempeskuffelse. Men så -- fikk vi ta bilde av oss selv og forandre på bildene ved hjelp av fettstifter, akkurat slik Rainer har gjort. Det var mye lott og løye rundt bordet da folk øvde seg på hvilken grimase de ville ta bilde av, og da vi tegnet barter og unibrows over etterpå.

Her er mitt bilde:

Boulder.

For en stund tilbake jobbet vi med dokumentasjon av kunstprosjektet Boulder, som er en del av Vitamin Sandnes. Vitamin Sandnes pågår fortsatt i byen vår. Boulder var i og for seg et svært spennende og nyskapende kunstprosjekt, og det gjør seg veldig godt til en fotofortelling.

Ved hver jobbeseanse ved Vitenfarikken tok vi bilder av alt vi holdt på med. Det er viktig å få med deler av hele prosessen, slik at det ikke blir store hull i fotofortellingen. Jeg og Gjertrud jobbet sammen med hennes kamera, og i ettertid hentet vi også noen bilder fra Brit Irens nettbaserte fotoalbum.

Vi har laget fotofortellingen vår ved bruk av iPhoto og bildefremvisningsfunksjonen der. Dette er en enkel og effektiv metode på å lage fortelling. Vi har også lært oss å benytte oss av delte filer på nettet som er CC (creative commons). Dette er det motsatte av C (copyright). Det vil altså si at man har lov til å bruke filen til alt man har lyst til, og de som har postet den blir bare glad om man gjør det. Bilder, musikk, lyd, film osv. er type filer man kan finne på CC-sider. Vi har i hovedsak brukt musikk.

Her er filmen vi har laget som en dokumentasjon på Boulder:

"Boulder" - Digital fortelling av Gjertrud og Torill from BI Haavik on Vimeo.

Fotostudio.

I dag har vi fått testet ut å være i fotostudio. Vi vekslet mellom hvit og svart bakgrunn, og brukte to softbokser og ett utbrenningslys.

Vi brukte disse innstillingene:
ISO: 100
Lukkertid: 40
Blender: 1/13

Softboksene hadde vi på 8.

Her er noen av bildene jeg tok i dag:

Dråpen.

Dråpen henger der
ikke.
- Jan Erik Vold

Jeg har alltid vært fascinert av vann, og da dette ble en av kategoriene for neste fotoinnlevering, bestemte jeg meg for å teste ut dråpebilder. Dråpebilder er noe jeg vil påstå enhver fotograf med respekt for seg selv har testet ut. Det er nokså vanskelig, krever mye tid, urokkelig tålmodighet og lys.

Det er noen ting du må huske på før du begynner:

1. Ha rommet du jobber i mørkt, og bruk heller skarpe lamper til å lyse opp objektet. Lyset fryser dråpene og er avgjørende for om dråpen blir klar eller ei. Skulle jeg tatt flere dråpebilder, hadde jeg helt klart brukt enda mer lys, enn de to lampene jeg brukte.

2. Du kan forandre vannets farge ved å ha vannet i en gjennomsiktig beholder og plassere den på noe fargerikt. Det er også stilig å farge bakgrunnen med fargede papp-plater.

3. Plasser kameraet slik at du ikke ser vannet direkte ovenfra. Dette blir lett en kjedelig komposisjon, da det oftest er slik vi ser på vannet. Det skal godt gjøres å ta bilder av vann undenfra og opp, but you get my point ;-)

4. Det blir søl. Ha et (flere) håndkle tilgjengelig.

Her er noe av det jeg fikk til da jeg testet ut å ta dråpebilder.

Reflektor.

I dag har vi øvd oss på å bruke reflektor. Reflektor er et redskap man bruker for å dempe det naturlige dagslyset eller solstråler, eller lage lys dersom det ikke er så mye naturlig. Ofte kan sola lage dype skygger ved øynene og dette kan tas bort ved å bruke en reflektor som lyser opp under øynene.

Vi brukte alle de forskjellige overflatene vi hadde til reflektoren; sølv, gull og transparent/filter.

Dette bildet av Marie er opplyst av en sølvreflektor. Sølvreflektoren gir et kjølig og naturlig uttrykk.



Bildet under er tatt med en filtrert reflektor. Den hjelper til å dempe sollyset slik at ikke det blir for skarpt på ansiktet. For å forklare effekten, kan man si at lyset under en filtrert reflektor minner mye om lyset inne i "the location", skuret rett ved skolen. Skyggene blir myke og dempede, og lyset er perfekt for portrettbilder!

Det siste bildet er tatt med en reflektor dekket av gull. Effekten den gav likte jeg svært godt. På en kald og grå dag som denne, og på en årstid der huden ofte er litt blek og gusten, gjorde gullfargen at huden og håret strålte og gav ansiktet enn sunn glød.

Bildene i denne posten er tatt av Inger Lise.

Fem kategorier

Lenge har vi jobbet med fem kategorier som skal vises her på bloggen. Vi har plukket ut de to bildene fra hver kategori vi synes er best og kommentert bildene. Dessuten skal vi vise det bildet vi har tatt innen en av disse kategoriene vi synes er det beste og begrunne det.



1. HØST


Bilde 1:

Her var idéen å få tatt bilde av noe som var skikkelig høst og jeg ville ta bildet fra en litt uvanlig vinkel. Jeg har derfor tatt bilde helt inntil stammen på et tre og sett oppover. Bildet har jeg tatt med Panasonic Lumix. Jeg tok bildet bildet på morgenen og lyset er derfor typisk "morgen-lys". Det har ikke blitt brukt blitz fordi rødfargen på bladene ble da så blass. Jeg har plassert det tykkeste av stammen i interessefeltet og skrålinjen stammen danner over bildet skaper spenning og interesse. Den lyse himmelen mot den mørke stammen skaper en god kontrast.

Jeg har redigert svært lite, kun justert kontrasten mellom det svarte og det hvite bittebittelitt.

Bilde 2:

Her var idéen å lage et land-art bilde. Bildet er tatt med et Canon speilrefleks. Rognebær for meg er høst, og jeg tenkte at ved å stille opp rognebærene på en annerledes måte istedenfor å bare ta bilde av et rognebærtre ville være kult og nytenkende. Jeg ville også at rognebærene skulle møte noe som ikke forbindes med natur, for å skape en kontrast. Dessuten synes jeg asfalt er nydelig.

Bildet er tatt på kveldstid i skumringen, og det er ikke brukt blitz. Bildet blir da ganske mørkt (men ikke for mørkt) og jeg synes skumringen vises fint på bildet.

Komposisjonen i bildet er enkel. Linjen av rognebær begynner på midten, men skråner etterhvert. Skrålinjen gjør at bildet får en ubalanse og spenning. Jeg har valgt å ta med litt av omgivelsene, ikke bare asfalten. Uten det grønne som ligger rolig og ufokusert over linjen ville bildet ha blitt kjedelig.

Da jeg tok dette bildet, kunne jeg ingenting om speilreflekser og jeg ser at det er innstillt på å gjøre deler av bilder "blurry". Jeg skulle ønske at det som var nært linsen var klart, det blir litt for mye uklarhet på bildet. Men jeg synes bildet er flott for det om.

Her lærte jeg om viktigheten av omgivelsene rundt. Jeg eksperimenterte med å ha med og uten det grønne landsskapet, og hva som ville fungere best.

2. FRUKT, BÆR OG GRØNT

Bilde 1:


Dette bildet liker jeg utrolig godt! Idéen bak dette bildet var å fange den flotte fargen på nypene på denne tiden og gå nært for å vise detaljene på frukten. Jeg tok det en kveld jeg fikk låne min søsters Canon speilreflekskamera for første gang.

Motivet tok jeg med macro. Jeg brukte blitz ettersom det var sent på kvelden. Lyset ute i begynnelsen av september er vakkert. Det er ennå lyst, men skyggene har blitt mørkere. Det synes jeg vises i dette bildet.

Jeg plasserte nypene som er blikkfanget i bildet i det gyldne snitt og interessepunktet. Komposisjonen i bildet fungerer godt på grunn av plasseringen av nypene, den skrå linjen som strekker seg fra et interessepunkt på bildet til et annet og til slutt den fantastiske komplimentærkontrasten mellom de dyp røde nypene og det grønne rundt.

Jeg har gjort svært lite med bildet i etterkant, men har justert litt på kontrastene i Photoshop ved bruk av curves. Jeg liker at skyggene rundt nypene er sterke, nesten svarte mot det kraftig røde.

Ved dette bildet lærte jeg i hovedsak å bli komfortabel med speilrefleks, hvordan jeg skulle holde det og hvordan jeg skulle stille det inn på det jeg da kunne; automatisk og macro. Det var et av de første bildene jeg tok hvor jeg tenkte på plassering og så for meg interessepunktene mens jeg komponerte.

Bilde 2:

Her har jeg brukt et Canon speilreflekskamera. Dette bildet ble tatt før jeg hadde lært om innstilling av dybdeskarphet, og jeg har derfor bare benyttet meg av macrofunksjonen for å få bakgrunnen "blurry". Idéen her var å få fram forskjellen i teksturene. Jeg ville at dybdeskarpheten skulle være liten, slik at det som ikke er i fokus blir uklart, for det synes jeg er så flott! Lyset var mørkt da jeg tok dette bildet. Jeg måtte derfor bruke blitz, og jeg liker at blitzen har forsterket teksturen i bladene.

Bildet er et utsnitt av et større bildet, og jeg har skjært bildet slik at nypene blir plassert i det gylne snitt, og samtidig tatt bort forstyrrende elementer i bildet. Jeg liker at nypene strekker seg ut fra punket de er plassert i, og særlig den ene skaper en tøff skrålinje som går ut til et av bladene og dette skaper spenning i bildet. Jeg liker også godt kontrasten mellom den rue teksturen på bladene, og den glatte, nærmest honningglaserte teksturen på nypene. 

Jeg har justert kontrasten i bildet og gjort den større ved bruk av curves i Photoshop. Ellers har jeg brukt Dodge Tool for å lysne de hvite punktene på nypene og litt på bladene rundt. Jeg har brukt Burn Tool for å mørkne små områder som allerede var mørke rundt nypene slik at de stikker frem enda mer.

Her lærte jeg om utsnitt, og hvordan skjære bildet slik at plasseringen blir best mulig. Jeg har også lært meg å forbedre bildet ved bruk av redigering.

3. DYR


Bilde 1:

Her har jeg testet ut å ta bilde av noe levende. Og det er ikke lett! Bildet har jeg tatt med et Panasonic Lumix kompaktkamera. Dette kameraet er litt merkelig, fordi bevegelser fryses svært bra når man har på blitz, men uten blitz vises det altfor mye bevegelse i bildene. Det var derfor svært vanskelig å få tatt gode bilder av en liten katt, da man må gå nært. Og når katten konstant rører på seg, ble bildene uten blitz svært uklare. Da jeg måtte ty til blitz ble katten kjempesur av å bli blendet av blitz 90-100 ganger! Jeg har derfor lært utrolig mye av dette bildet.

Jeg googlet litt rundt for å finne inspirasjon til hvordan ta bilde av katten uten at det blir sånn "her er en katt som ligger og ruller på gulvet". Jeg fant fort ut at jeg likte nærbilder av katters ansikt og når øynene fokuser på noe. Men med et kompaktkamera som bare vil blitze, er det vanskelig å få katten til å fokusere på noe annet en å blunke kraftig eller bare knipe øynene igjen.

Her har jeg redigert en del. Bildet var opprinnelig svært "blitz-lyst". Ubehagelig opplyst. Jeg brukte derfor Burn Tool for å roe ned de opplyste delene, men lot de hvite feltene i pelsen være helt hvite for å skape kontrast til alt det andre mørke. Jeg har også skjært bildet en del. Opprinnelig hadde bildet mye bakgrunn som var svært forstyrrende. Jeg tok derfor utgangspunkt i en flate bak katten som var svært mørk, og brukte denne til å fargelegge de små feltene som er rundt katten. Jeg har også tatt et utsnitt av den mørkeste rosafargen i øret til katten, og brukt denne til å farge slik at de ble litt mørkere, og mindre "blitzet".

Originalbilde:

Bilde 2:

Versjon 1

Versjon 2

Her var tanken å ta et bildet der katten bare er seg selv, og vasker seg. Her har jeg fryst bevegelsen av katten som skal til å fukte tungen for å vaske seg mer. 

Dette bildet er et utsnitt av et mye større motiv. Jeg ville ha fokuset på ansiktet, og siden bakgrunnen var svært forstyrrende og stygg, tok jeg like så godt et utsnitt kun av ansiktet. Bildet blir derfor svært balansert, og dersom objektet i bildet ikke var så artig, kunne komposisjonen lett ha blitt kjedelig.

Dette bildet er tatt med Panasonic Lumix kompaktkamera og er som det ovenfor svært blitz-belyst. Jeg redigerte derfor kontrasten i bildet slik at helheten blir litt mørkere og jeg brukte Burn Tool for å kvitte meg med de delene av pelsen som var særlig blitzet. Jeg roet ned bakgrunnen ved bruk av fargeutsnitt og Burn Tool. Jeg har også redigert øynene hennes. Jeg gjorde først pupillene svarte ved bruk av en vanlig Brush, og lagde "blink i øyet" på samme måten. Jeg brukte Dodge Tool for å lysne irisen. Jeg har brukt Burn Tool for å ramme inn øynene, nærmest som eyeliner.

Her har jeg lært at det gjelder å knipse fort og ikke planlegge dersom man vil ha blinkskudd som dette. Tungebevegelsen tar ufattelig kort tid, og man vet aldri når dette skjer. Det gjelder derfor å alltid ha kameraet beredt og klart. Jeg hodlt derfor knappen halvveis inne slik at det allerede var fokusert og jeg trengte bare å knipse av.

På den andre versjonen har jeg tatt bort fargen ved hjelp av Gradient Map. Deretter har jeg bare "visket" bort det svart-hvite på tungen for å få den opprinnelige fargen til å vise. Jeg har også brukt Dodge Tool for å gjøre det hvite i øynene mer tydelig.

Originalbilde:

4. BARN SOM VIL VÆRE VOKSNE, ARRANGERT FOTO


Bilde 1:

Dette bildet ble tatt i sommer, før skolen og faget Foto hadde begynt. Bildet er tatt med speilreflekskamera. Idéen var å få barna til å se voksne ut. Barna er kledd opp i voksne klær, og har blitt bedt om å posere "voksent". Jeg liker at barnas klær passer, at det ikke ser ut som om de har lekt seg i skapet til mor og far. Dette bildet er et utsnitt av ett større motiv. Jeg har plassert barna på siden i bildet for å skape ubalanse og spenning i bildet, men blomstene på den andre siden veier opp, skaper balanse og gjør at bildet føles behagelig og naturlig å se på. Jeg har redigert bort noen forstyrrende elementer, blant annet en rotete skygge på den vakre, røde døren. Dette har jeg fjernet ved bruk av Eyedropper Tool i Photoshop, og har kopiert den røde fargen og farget over skyggene med den. Jeg har laget kontrastene større i bildet, og særlig skyggene i ansiktene fikk godt utbytte av dette da disse var ganske grå i utgangspunktet. Ved dette bildet lærte jeg at det kreves gode instruksjoner fra den som tar bildet for å få gode resultater fra modellene. Jeg har også lært at uttrykket i barnas ansikter skaper mye av helhetsinntrykket og følelsen av bildet.

Bilde 2:

Dette bildet er blitt tatt med speilreflekskamera en dag med mye sol og varme. Idéen med dette bildet var å få fram en følelse. Bildet er et utsnitt av et større motiv med mye bakgrunn. Jeg har skjært det slik at jentas ansikt er plassert i interessepunktet, og derfor dras øynene dine dit først. Dessuten blir hele jenta et blikkfang på grunn av lys-mørk kontrasten som oppstår mellom den lyse jenta og den mørke bakgrunnen. Jenta ble bedt om å ha et litt drømmmende, tenkende uttrykk i ansiktet og også holdningen og måten hun står på gjør at bildet føles rolig og melankolsk. Denne roen som er over bildet gir meg følelsen jeg får av malerier av Monet. Jeg har gjort svært lite med dette bildet. Jeg har justert kontrasten med curvesfunksjonen, og gjort skyggene særlig mørke i steinveggen bak ved bruk av Burn Tool. Her lærte jeg at avstanden mellom objekt og bakgrunn kan ha mye å si for hvordan lyset blir. Bakgrunnen er svært mørk fordi den ligger i dyp skygge, mens jenta er opplyst.

5. KOMPOSISJON

Bilde 1:

Her har vi en sjokkrosa paraply. Den har jeg tatt bilde av med et Panasonic Lumix kompaktkamera. Jeg ville vise hvordan linjene i paraplyen strekker seg ut fra et punkt. Det er lett å skape spennende bilder ved bruk av skrålinjer og hvor disse blir plassert i et bilde. Her har jeg plassert punktet der alle linjene møtes i interessepunktet og i det gyldne snitt. Øynene dine dras derfor automatisk dertil. Bildet i seg selv hadde gode farger fra før, og jeg kunne ha publisert originalen. Men etter å ha lekt meg med svart-hvitt balansen i bildet, endte jeg opp med en versjon av motivet der jeg har justert kontrasten bare bittebittelitt, slik at det svarte og det hvite i linjene blir litt skarpere og derfor føles linjene enda litt mer skarpe og "fartsfulle".

Bilde 2:

Dette bildet er jeg blitt veldig glad i, og jeg synes det forteller mye om komposisjon. Her deles hovedmotivet i to av vindusbjelken, og reflekteres i glasset ved siden av vinduet. De skrå linjene i glasset brekker opp den stramme avdelingen, og de strekker seg sammen ut mot vinduet, mot havet og fjellene. Horisonten i utsikten ut vinduet blir derfor blikkfanget, særlig siden det også er blitt plassert i interessepunktet.

Idéen med dette bildet var å vise Vågen vgs, og jeg tenkte da særlig på å vise den flotte utsikten skolen har som elevene kan nyte. Bildet tok jeg med et Panasonic Lumix kompaktkamera.

Bildet er ganske mørkt, og jeg kunne tenkt meg å ha bildet litt lysere, særlig i refleksjonen. Jeg har ikke redigert bildet noe mer enn at jeg har rettet opp hovedlinjen i midten, som skaper hele bildet. Ved å ta dette bildet lærte jeg om plassering, jeg testet ut hvor mye av utsikten og hvor mye av refleksjonen jeg ville ha, og hvor nært jeg skulle gå.

ET LE FINALEMENT...


Mitt favorittbilde:

Dette bildet er jeg så glad i! Jeg har lært mye om hva jeg liker og foretrekker og dette bildet forteller mye om nettopp hva jeg liker. Jeg liker at nypene er plassert i interessepunktet og det gyldne snitt og at jeg har plassert dem i nettopp det hjørnet, slik at kvisten de henger på vises og skaper en skrålinje over bildet. Jeg synes de klare nypene mot den uklare bakgrunnen gjør seg godt. Særlig liker jeg fargene på det forskjellige. Både det røde og det grønne er skikkelig RØDT og GRØNT.